Hei igjen,

i den senere tiden har det vært mye fokus på forsøpling av havet, og mengden av plast som kommer ut i vannet. Man lærer mye av å følge med på de programmene som tar opp problemene, samtidig så blir man mer fokusert på hvordan man selv gjør sitt til at mikroplast havner i havet, og igjen i næringskjeden vår.

Det mange ikke er klar over, er at plast er så mangt! Det tok lang tid før jeg fikk vite at garn, selv om det er merket med 100% ull ofte er dekket av en tynn plasthinne. En behandling vi alle har hørt om, nemmelig “superwash”! Behandlingen hindrer at ullen krymper ved høye vasketemperaturer. Plasthinnen er så tynn, at det ikke er påkrevd at merkelappene rundt nøstene skal være merket.  Men, den type plast dekker hvert eneste ullfiber, og forblir i plagget så lenge det lever.

Dette er ikke et problem i seg selv, problemet dukker opp når du vasker plagget. For hver eneste gang det vaskes, så renner millioner av små mikroplastfiber ut med skyllevannet, og havner i havet.

Dette gjelder ikke bare garn som er merket med superwash, dette gjelder også garn som er tilsatt feks polyamid, nylon og akryl. Tynne fine tråder som gjør at plagget holder en fin fasong etter flere års bruk.

Dette skriver jeg ikke for å be dere holde dere borte fra “plast garn”. Men, vi kan alle bli flinkere til å vurdere om det ferdige strikkeplagget virkelig trenger å vaskes før bruk? Lett damping gjør samme susen, og ødelegger ikke miljøet. Synes du at plagget “lukter”, så er det nok å la det henge ute i frisk luft en stund. Husk at ull er selvrensende og trenger ikke å bli vasket. Strikker man plagg til små barn, så vet vi alle at disse trenger en vask i ny og ne, mest pga skitt og matflekker. Da kan det være en ide å benytte seg av garn som er 100% ubehandlet ull. Da gjør man en god gjerning for miljøet.

 

Lykke til!